Det viser ferske tall fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), også kalt Førstehjemindeksen. 

Til sammenligning viste tall fra Ålesund at førstegangskjøperne hadde råd til 51 prosent av boligene i 2010 mot 36 prosent i 2024.

I Oslo har tallet gått fra 38,8 prosent i 2010 til 3,9 prosent i 2024.

På landsbasis er tallet 39,2 prosent i 2010 og 15,8 prosent i 2024.

Av 51 kommuner i Førstehjemindeksen er det kun Molde, Fauske (37 prosent i 2010 og 44,8 prosent i 2024), Kristiansund (60 – 60,1), Narvik (39 – 56,7), Sunndal (71 – 73,7) og Årdal (80 – 94,7) som har hatt en økning.

Administrerende direktør Gro Bjørnarheim forklarer resultatene.

– Årsaken er nok sammensatt

 Et aspekt er arbeidsmarkedet i Molde. Vi har stabile arbeidsgivere i fylkeskommune, stat, kommunen og store industribedrifter. Et annet aspekt er kommunesammenslåingen. Vi har fått med Midsund og Nesset, hvor kjøpesummen på boliger har vært lavere enn sentralt i Molde. Ser man nærmere på kartet har førstegangskjøperne råd til flere boliger utenfor sentrum, sier Bjørnarheim.

Hun legger til at det har variert noe; mellom 2010 og 2024, gjerne knyttet til konjunkturene i samfunnet, som for eksempel oljenedturen i 2017-18, da færre kunne kjøpe bolig. Men i sum viser utviklingen for Molde økt kjøpekraft hos førstegangskjøperne.

Det betyr også at førstegangskjøperen ikke har råd til 62% av boligene.?

– Det er helt naturlig og henger sammen med boligstørrelse og familiesituasjon.

Boligmarkedet skal favne både førstegangskjøperen, samboere, familie og eldre. En førstegangskjøper starter gjerne med en mindre bolig og kjøper seg opp etter hvert som behov og økonomi tilsier det. I Molde, med borettslag og sameier, finnes det mindre leiligheter, rekkehus og eneboliger, så det er mye å velge mellom, sier Bjørnarheim.

Prisutviklingen på bruktboliger har hatt en jevn stigning over mange år. Når det gjelder nybygg så har det også vært en jevn stigning av byggekostnader frem til starten av 2021, da det ble en betydelig økning på over 30 prosent. Dette, i tillegg til høye finanskostnader, saksbehandlingstid i kommunene og krav til boliger, har medført at nye boliger også koster betydelig mer, påpeker Bjørnarheim.