Oppgangen modereres imidlertid noe av at folket ikke lenger er fullt like sikre på at renten forblir null for «alltid».

Andelen som tror på boligprisoppgang øker fra 42 til 49 prosent

Koronakrisen i boligmarkedet så ut til å være et tilbakelagt kapittel allerede på forsommeren. Utviklingen fra juni forsterker det inntrykket. Andelen som tror på boligprisoppgang har steget fra 42 til 49 prosent (gjennomsnittet siden oppstart i 2018 ligger til sammenligning på 48 prosent). Samtidig har andelen som forventer lavere boligpriser falt fra 13 til åtte prosent. Detaljene i undersøkelsen viser fortsatt at troen på boligprisoppgang er sterkest på Østlandet.

Liten frykt å spore i arbeidsmarkedet

På verste var det 300.000 (10,6%) arbeidsledige i vår. Siden den gang har ledigheten falt til 140.000 (4,9%). Mange av de permitterte er tilbake i jobb, men langt i fra alle. Det er fortsatt om lag dobbelt så mange ledige som før koronakrisen.

– For boligmarkedets del så er det imidlertid vel så mye frykten for å miste jobben som påvirker. Og svarene i undersøkelsen tyder på at forventningene i arbeidsmarkedet er normalisert. Andelen som frykter for å miste jobben ligger stabilt på seks prosent, sier Frengstad Bjerknes.

Nullrentene var neppe evig

Undersøkelsen viser at fire av ti forventer økt rente det neste året. Det er litt flere enn på forsommeren.

– Utviklingen i norsk økonomi, og ikke minst boligmarkedet, har vært bedre enn mange fryktet. Covid-19 er naturligvis en stor usikkerhetsfaktor, men vi vurderer tilstanden i norsk økonomi dithen at renten sannsynligvis settes opp raskere enn det som indikeres av Norges Banks nåværende rentebane, sier Frengstad Bjerknes.

Boligmarkedsbarometeret

Kilde: NBBL og Opinion AS

Svarfordeling på delspørsmålene

Boligprisforventninger:

Renteforventninger:

Forventninger til arbeidsmarkedet:

Fakta om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion AS på et landsrepresentativt utvalg 18 år+, med 1000 respondenter. Data er vektet på kjønn, alder og geografi for å gjenspeile sammensetningen i befolkningen. Resultatene på de tre enkeltspørsmålene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,4-3,1 prosentpoeng. Målingen er gjennomført i perioden 11. august - 17. august. Samme spørsmålsbatteri vil stilles hver måned.

De tre spørsmålene som stilles hver måned:

Spørsmål 1: Sammenlignet med i dag, hvordan tror du nivået på boligprisene der du bor vil være om 12 måneder?
Alternativer: Mye høyere – Litt høyere – Uendret – Litt lavere – Mye lavere – Ikke sikker

Spørsmål 2: Sammenlignet med i dag, hvordan tror du rentene på boliglån vil være om 12 måneder?
Alternativer: Mye høyere – Litt høyere – Uendret – Litt lavere – Mye lavere – Ikke sikker

Spørsmål 3: I hvilken grad er du bekymret for å miste jobben de neste 12 månedene?
Alternativer: I svært stor grad – I ganske stor grad – I verken stor eller liten grad – I ganske liten grad – I svært liten grad – Ikke sikker/Ingen formening.

Barometeret beregnes etter følgende metode:

Q1 = Netto antall som forventer litt eller mye høyere boligpriser minus netto antall som forventer litt eller mye lavere boligpriser
Q2 = Netto antall som forventer litt eller mye lavere boliglånsrente minus netto antall som forventer litt eller mye høyere boliglånsrente
Q3 = Netto antall som i ganske eller svært liten grad er bekymret for å miste jobben minus netto antall som ganske eller svært stor grad er redd for å miste jobben

Boligmarkedsbarometeret = (Q1+Q2+Q3)/3

Beregning inneværende måned = (40,9-31,8+57,1) / 3 = 22,1